Tom

Tom tok frem gitaren og klimpret forsiktig. Han spilte og spurte om de hadde hørt den her. De hørte ham ikke. Han sang de ordene han husket og spilte akkorder. Fingerspill var ikke hans greie. Han kunne det ikke. En jente smilte til ham. Hun het sikkert Camilla eller Therese. Han blunket lurt og sang i fistel. Camilla eller Therese hvisket noe til en venninne som sikkert het Therese eller Camilla. De pleier å hete det. Therese eller Camilla filmet med mobilen sin. Tom prøvde å smile som Tom Cruise, men var usikker på om de likte ham eller om de egentlig bare likte YouTube.

Eva

Eva så på klassen sin og møtte blikket til ingen. Uten å vite hvorfor snudde hun seg mot tavlen og tegnet en lang strek. Hun begynte helt ytterst på venstre side og tegnet mot høyre. Senere skulle hun se i ordboken om man egentlig tegnet når det bare var snakk om en rett strek. Hun nådde enden på tavlen, men ikke streken. Veggen ble delt av en vannrett linje. Det var mest vegg over streken, men samtidig nok vegg under. Hun visste ikke hva det betød eller hvorvidt det var best over eller under streken. Etter hvert oppdaget hun at det var en strek på veggen fra før. Litt senere oppdaget hun en til. Da det ringte ut hadde hun funnet hele tretten streker på veggen. Fjorten, hvis hun telte med sin egen selv om den var litt skjev. Eva så på klassen sin og møtte blikket til noen.

Geir

Geir satte seg litt nærmere. Hun var tjukk og kledde seg på en måte, men ikke den måten som tiltrakk ham. Hvis hun slanket seg og fikk noen fine klær ville hun bli ganske så flott. Han tenkte det var best å være tidlig ute. Langsiktig investering. Hvis han ventet til slankekuren hennes var over, ville han bli nødt til å slanke seg og kjøpe nye klær for å ha sjangs på henne.

Åsmund

Åsmund så rundt seg. Han fant ikke. Det virket som om de andre fant. Hadde de kart? Han hadde bare liste. Tretten skritt førte ham videre, men egentlig tilbake eller ingen steder. For hva er vel egentlig forskjellen på to steder man ikke vil være? Han så i taket, på lampene, og lurte på om de andre hadde gjort det samme noengang. Det fikk ham ikke til å tenke, for det var ikke noe filosofisk over det. Han strakte ut hånden og fant en eske rosiner. Pensjonerte druer. Han satte seg ned på gulvet og helte ut rosinene, la i fine mønstre. En spiral, en båt, et hus, en blomst. En arm, to armer, løftet ham opp. På veien ut så han skinke, brød, melk og oppvaskmiddel. Han fant. Utenfor brettet han listen pent sammen og la den i lommen til neste gang.

Kari

Kari trykket på knappen og så opp på lyset. Hun følte seg smidig i sin nye kjole. Se min kjole, sa hun til mannen som sto ved siden av henne. Ordene var så små at han ikke hørte dem. Kanskje de ikke engang ble født. Hun var en svart katt. Ni liv, fordi hun ikke brukte alt av sitt ene. Hun sparte. Knappen lagde ikke lyd den andre gangen hun trykket. Ikke tredje eller fjerde eller femte. Kanskje om hun virkelig hadde trykket. Men tiden kom hele tiden, så hun ventet. Det røde lyset gikk ned. Det grønne sto opp. Kari smilte på innsiden da hun snudde og gikk hjem.

Gunnar

Gunnar våknet og var kvalm. Fem timer tidligere beviste han at det var mulig å spise 50 brødskiver med prim på én time. Alle hadde klappet og sagt han var flink. Men nå var han ikke flink lenger. Bare kvalm. Han byttet om på tallene og det var femti timer siden han beviste at det var mulig å spise én brødskive med prim på fem timer. Han var sulten. Én brødskive med prim gir ikke nok næring til over to døgn med campingliv. Han byttet om på tallene, slik at han hadde spist omtrent to brødskiver med prim i løpet av et døgn med campingliv. Fortsatt sulten. Han telte til femten og hadde plutselig bare telt til to, men spist femten brødskiver med prim i løpet av en dag. Mett. Gunnar sovnet og var trist. Han var ikke flink lenger. Derfor stokket han om på ordene. Gunnar sovnet og var ikke trist lenger. Han var flink.